Det som ligger dypt begravet. Del 9
Tusen takk til Wenche Hoel for den flotte påskekrimmen.
FREDAG 14. APRIL, KL. 16:10
Sjur satt fortsatt ved senga da de kom.
Han nikket. Gjorde ingen tegn til å reise seg, men syntes ikke overrasket over politiets ankomst. Skuldrene virket smalere. Øynene uten det glimtet han var så kjent for.
«Han var min helt».
Sigrid nikket.
«Jeg vet det. Visste du om fortiden hans?»
Han sukket.
«Nei. Han snakket aldri om krigen. Han levde her og nå. Gjorde en stor innsats for bygda.»
«Visste du at Sofie kom til Trysil?»
«Nei. Moren hennes hadde gitt henne bildet på dødsleiet. Fortalt henne historien om bestefaren hun aldri hadde visst om. Hun kjente til det egentlige navnet hans, og derfra regner jeg med det var lett å finne oss. Jeg har jo nettsider og mye reklame, også i Tyskland. En trenger ikke være Sherlock Holmes for å finne navnet Borg Thorvaldsen eller Sjur.»
Sigrid satte seg ovenfor Sjur, på andre siden av senga der Borg lå.
«Fortell meg hva som skjedde.»
«Vel, hun ringte meg, sa hun måtte snakke med meg. Jeg gikk til rommet hennes. Hun tok fram bildet, fortalte historien. Om Borg. Min bestefar. Det bare klikket for meg. Han var min helt. Han var bygdas helt. Jeg kunne ikke la henne sverte hans minne. Og hva med bedriften min, levebrødet mitt - livet mitt? Jeg måtte ha flyttet utenbys. Alt ville falt i ruiner. Jeg tok grep om halsen hennes. Holdt og holdt. Til kroppen hennes var livløs. Jeg kledde av henne, så det skulle se ut som overgrep, en voldtekt etter en fyllekule. Disse kidsa drikker seg dritings nesten hver kveld. Steffen så meg da jeg tok snøscooteren for å kjøre henne opp. Jeg håpet alkoholen slettet minnet, han var døddrukken. Så gikk jeg til baren for å brenne bildet. Folk var opptatt av frokosten, så baren var tom. Men den der nye fyren, Harry, så meg. Etter at jeg hadde gått, plukket han opp restene av bildet fra peisen. Jeg trodde de kom til å brenne opp på kvelden. Harry tok kontakt. Ville ha penger. Jeg avtalte å møte ham nede på kjøkkenet, sa han skulle få det han ønsket. Jeg brukte en kjøtthammer da han snudde seg. Dere vil finne den i oppvasken. Så sa Thilde at de hadde funnet kofferten, og at de to ungene hadde ligget under senga. Jeg måtte gjøre noe. Så jeg ga Kaia et bedøvelsesmiddel. Men når jeg så på den ungen…. Jeg kunne bare ikke.»
Han trakk på skuldrene. Øynene søkte den gamle mannen.
Sigrid nikket.
«Vi gir deg litt tid med bestefaren din. Hansen står like utenfor døren. Etterpå må du bli med oss.»
«Ja. Jeg vet det. Takk.»
Sigrid sendte et siste blikk mot den flotte mannen som nå syntes å ha mistet denne indre gløden som nådde de fleste pikehjerter. Hun lurte på om Thilde ville sett på ham med like forelskede blikk nå. Nå som han var bare Sjur.
Fredag 14. april, kl. 22.58
Borg Thorvaldsen sovnet stille inn i dag, fredag 14.april 2017. Han var en av Trysils hedersmenn, og hadde et stort engasjement og hjerte for bygda. Han vil bli husket av mange. Hvil i fred.
Lørdag 15. april kl. 20:00
Sigrid hadde sovet godt, og selv om de hadde åpent, lagde hun seg omelett istedenfor den sedvanlige frokosten fra Kiwi. Hun hadde lest litt i en bok som hadde ligget på stuebordet i flere måneder. Påskeaften hadde vært deilig avslappende.
På sengen lå en rød kjole og de sorte støvlettene hun hadde kjøpt for et par år siden, og ennå ikke brukt. Det føltes uvant når kjolen gled over hodet hennes, og det myke stoffet la seg rundt hoftene. Hmm. Ser da ikke så verst ut.
Hun dro opp glidelåsen i de lange støvlettene. Det kilte litt i magen da hun tok opp kåpe og veske. Hun var glad Roar Kvam hadde invitert henne på middag.
