Baksidetekst til Grottens hemmelighet

Det er vinter i Lillevik. Hunden, Atlas, har stukket av på vei ned fra den lille hytta ved kulpen. Even, Marcus og Emma følger sporene hans gjennom den tette skogen. De roper på hunden, men det er bare ekkoet som svarer. De kommer omsider fram til bratt fjellvegg, og inn mellom to store steinheller forsvinner hundesporene. De tar av seg skiene og går bort til berget. I lyset fra mobilene oppdager de at hellene skjuler en grotte. Skyggende danser langs veggene, og to glødende øyne ser på dem fra mørket der inne. Så faller Evens lys på et lite metallskrin. Grottens hemmelighet er i ferd med å bli avslørt.