KAPITTEL 1 KIOSKRANET
Even hadde lest ferdig boken. Han tittet rundt i hytta. Døren til den lille, hvitmalte gangen sto åpen. Langs den ene veggen var det akkurat plass til en liten kommode. På badedøren hang et rødt hjerte. WC. Hvit morgendis, lik små skyer, svevde over havoverflaten. Solen, som kjempet seg fram over fjellet, sendte lange stråler i forveien for å lyse opp dagen. De hvite gardinene var tynne. Filleryene på gulvet hadde moren arvet. Moren hadde på seg en blå sommerkjole og sandaler. Hun sto ved kjøkkenbenken og drømte seg bort i fargebrosjyren fra malebutikken. I den store, brune skinnstolen rett overfor Even satt faren og leste avisen med kaffekruset i hånden.
– Det forbauser meg ikke. Noen har ranet kiosken, utbrøt han og satte det fulle kaffekruset hardt i bordet. Kaffen skvatt over kanten.
– Ranet kiosken? spurte Even. Kaffen laget brune prikker på den hvite strikkeduken under blomstervasen. Flere dråper ble hengende under bordkanten. Faren bremset dem med pekefingeren. Moren la fra seg brosjyren og kom løpende med en blå klut.
– Bjørn da, skjente hun. – Jeg som nettopp har lagt på ren duk.
Hun løftet opp duken. Tørket vekk kaffen med raske bevegelser. Faren så ned i avisen igjen. Dro seg ettertenksomt i skjegget som hadde vokst uforstyrret i ferien.
– Kiosken er ranet, sa han.
– Kiosken? Det finnes ingen kiosk her. Moren sjekket at alle dråpene var borte.
– Den lille vi kjører forbi på veien hit. Rett før vi svinger av fra hovedveien. Du må ha sett den, Berit. – Den ja, svarte hun. – En mann med kniv har truet til seg penger. Noen få tusenlapper var alt han fikk med seg. –Tenk å bli ranet av en desperat mann med kniv, sukket moren mens hun strøk seg gjennom det lyse håret. – Sannsynligvis bare en ungdom som var på jobb, stakkar. Hun sto midt på gulvet med kluten i hånden. Kluten hadde skiftet farge. Faren tok en slurk av kaffen, bøyde hodet og leste:
Klokka 17:30 fikk politiet melding om et ran av kiosken «Hannas Kiosk» like ved avkjørselen til Lillevik. En person skal ifølge politiet ha ranet kiosken med kniv og stukket av i en grå bil av ukjent merke. Raneren hadde på seg brun bukse og en tynn, blå jakke. Han var ikledd finlandshette og sorte hansker. Han fikk med seg omkring to tusen kroner som han la i en stor, sort veske. Da politiet var på jakt etter raneren, fikk de inn en melding om at en bil hadde kjørt i grøfta på veien ned til Lillevik, ikke langt fra kiosken. 11 «Signalementet på bilen stemmer med bilen vi leter etter. Den har kjørt i grøfta ikke veldig langt fra ransstedet», forteller politimester Hansen. Politiet ber vitner om å melde seg, og Hansen legger til at: «Mannen må være ukjent på stedet, siden han valgte den fem kilometer lange blindveien som går ned til fjorden.»