© 2016 Sigrid Olsen. Produkt laget av Emils WebBod og wix.com

October 28, 2019

September 16, 2017

September 6, 2017

August 20, 2017

Please reload

Siste innlegg

TRIPPELGJENGEN OG SJØMANNENS GÅTE

July 23, 2017

1/9
Please reload

Utvalgt innlegg

Det som ligger dypt begravet. Del 5

April 13, 2017

«Beklager å forstyrre, men det har skjedd noe. Det ligger en død mann i fryserommet. Kunne du kommet ned?»
 

Torsdag 13. april, kl. 19:00
 

Sigrid var på vei opp til hotellrommet hun hadde fått tildelt av Roar Kvam.
Intens dag. Men nå hadde de fått gjort mye godt arbeid inne på møterommet, og hun skulle sette igang mer formelle avhør i morgen. Snilt av ham å innlosjere både henne og Hansen i en travel tid, tenkte hun, idet hun åpnet døren til rommet. En liten time til å tenke, slappe av, før en siste briefing med teamet. Hun hadde ikke før tenkt tanken, da telefonen kimte.

«Hei. Det er fra resepsjonen.» En mannsstemme denne gangen. Thilde må ha gått av vakt. «Beklager å forstyrre, men det har skjedd noe. Det ligger visst en mann i fryserommet. Kunne du kommet ned?»

 

 

 Åge Antonsen sto i kulden, ikledd sin hvite dress.

«Vel. Jeg vil anta, Sigrid, at han har ligget omtrent like lenge som kvinnen, altså drept noen timer senere. Tja, vi snakker kanskje om i 10-12 tiden idag.»

Sigrid så ned på liket. Oppholdet i fryserommet hadde gjort sitt, men det mest framtredende var en stor hevelse i bakhodet.

«Slag?»

Sigrid tittet bort på Åge.

«Jeg vil anta det. En obduksjon vil gi oss endelig svar. Han kan selvfølgelig ha falt her inne, men vinkelen og kraften i det som har forårsaket denne kulen, kan neppe skyldes et dunk i veggen.»

«Har vi en identitet? Vest. Hvit skjorte. Kan han være en av de ansatte på hotellet?»

«Det ser slik ut.» Åge nikket i retning kokken, som ga sin forklaring til en av betjentene. «Han mener det er en av de nye i baren, en bartender som ble ansatt for bare et par måneder siden. Direktøren er på vei. Han vet nok navnet.»

«Vel…..back to the salt mines, som vi sier på godt norsk.» Sigrid trakk på skuldrene og ga Åge et skjevt smil før hun satte kursen tilbake til møterommet for ny briefing med resten av gjengen. 


Roar Kvam hadde vært hjemme en tur for å hente en bag med rent tøy. Ingen vits i å sove hjemme, når både politi, ansatte og hotellgjestene trengte at direktøren var tilgjengelig. Han hadde nettopp snakket med lensmann Sigrid Olsen, og bekreftet at den døde var Harry Bø. Nyansatt bartender. Siden baren ikke åpnet før på ettermiddagen, hadde han hjulpet til under frokosten. 

«Kan du fortelle meg litt om Harry?»

Sigrid Olsen og Tor Hansen hadde igjen rigget seg til ved bordet i baren, denne gangen med direktøren. En av jentene i baren hadde sørget for kruttsterk kaffe til Sigrid og betjenten, mens direktøren foretrakk te.
 

 

 «Jeg kjenner ham ikke så godt. Han flyttet hit, fra Oslo, for bare tre-fire måneder siden. Hadde visst problemer i miljøet der, så han kom hit for å bo hos tanten sin. Det var hun som skaffet ham jobben. Jeg tenkte det var greit å gi guttungen en sjanse. Han var bare 22.»

Sigrid sukket. Hun følte seg trett.

«Triste greier dette. To mennesker borte på én dag. Vi tar bakgrunnssjekk på begge, både Sofie Fischer og Harry Bø. Ser om vi kan finne noe som gir motiver. Harald venter på svar fra Tyskland angående Sofie. Prøvene Åge tok av Sofie er allerede sendt til Kripos. Vi sender noen til Oslo med prøvene av Harry i kveld. Det får ikke hjelpe om gutta blir sure og familie-helga ryker. Best å kjøre på mens sporene er ferske.»

Roar Kvam nikket.

«Jeg setter pris på det. Dess fortere vi får oppklart dette, desto bedre. Gjestene har kommet for å feriere og slappe av. Så lenge dette henger over stedet, er det ikke særlig hyggelig for noen. Særlig ikke når en vet det er en morder blant oss.»

Han reiste seg, nikket til betjenten, og gikk opp for å pakke ut på det rommet han brukte når hans nærvær var påkrevd utover de vanlige arbeidstidene.

 

Idet Sigrid og Hansen igjen konsentrerte seg om notatene sine, kom Åge bort til bordet deres.

«Kan jeg sette meg litt?»

«Selvfølgelig» Sigrid vinket mot den ledige stolen.

«Jeg kjører kroppen inn nå, og ser litt på den i kveld. Det er mange mennesker her, og jeg tenker det er greit å få gjort ting kjapt.»

De to andre nikket.

«Jeg la merke til at fingertuppene hans var sorte. Jeg må ta prøver, men det ser ut som det er sot. Aske. Det jeg må anta, er at det er han som tenner opp i peisen. Men den blir som regel ikke tent på morgenen. Den burde vært fyrt opp nå, men jeg antar – forholdene i betraktning, og at dere sitter her, så har ingen tenkt på det i kveld. Jeg tar med en prøve fra asken, for å teste om det kommer fra samme sted. Om ikke, må vi finne andre steder han kan ha vært, og fått sot på seg – og teste der.»

«Flott arbeid. Kjør testene dine, så gir du meg beskjed så snart du får resultatene. Så går vi videre derfra.»

Teknikeren nikket idet han reiste seg, og gikk ut til den ventende bilen.

 «Aske».

 Hansen var vant til peis hjemme, og tok hotellets i nærmere øyesyn. Han løftet ildraken av stativet, og begynte rote rundt i asken på måfå.

«Det er vel ikke så mange ildsteder på et hotell. Jeg får sjekke med resepsjonen, om det kan være flere. Uansett, så burde de rense dette. Det er altfor mye aske her.»

«Vi får vel vente og høre hva Åge sier», svarte Sigrid.

«Om det viser seg å være samme aske, så får en vel for sikkerhets skyld ta den med inn for sjekk.»

«Mmmmm….» Hansen hørte knapt, der han satt i egne tanker.

«Hva med ildraken?», kom Sigrid plutselig på.
 

 

 «Kan den ha vært brukt som våpen? Jeg tenker på kulen i hodet til avdøde.»

Hansen stoppet. Kikket på det han holdt i hendene, som kunne være et våpen.

«Klossete av meg. Jeg burde ha sikret den for avtrykk.»

«Vel, da gjør vi det nå.»

Sigrid reiste seg, tok fram en plastpose fra veska.

Idet Hansen tok en siste pirk i asken, stoppet han brått.

«Hva er dette?» Han gikk nærmere. «Sjekk dette, Sigrid. Det ser ut som biter av et bilde, noen med militært antrekk. Ser gammelt ut.»

De bøyde seg ned foran peisen. Sigrid tok på hansker. Hun plukket opp restene av fotografiet og la det i en pose. Høyre hjørnet var brukbart intakt, men teknisk ville nok klare å rense aske og støv av det, og få fram flere detaljer.

«Man vet aldri. Best å sjekke. Det er ikke helt vanlig å brenne bilder i peisen på et hotell, vil jeg tro.»

De lette gjennom asken. Fant en liten bit til, men den var nesten helt oppbrent, og det var vanskelig å se noe av bildet. Hansen hentet en større plastpose, og sammen fikk de samlet all asken.

«Mer overtid på gutta i Kripos».

Sigrid trakk på skuldrene, smilte matt; «Mer overtid på oss alle, vil jeg tro.»

 

Fredag 14. april, kl. 08:00
 

Sigrid og resten av teamet hennes fikk servert frokost på møterommet. Datamaskinene sto klare til dagens arbeid, alle mobiltelefonene var fullt ladet.

 

«Når sa Åge at de første undersøkelsene kunne være klare?»

Sigrid nippet til svart kaffe og så mot sin nestkommanderende.

«De skulle vel være inne rundt tolvtiden, mente han. Han ringer oss straks han hører noe.»

«Ok. Da tar jeg en prat med Victor Boel først. Jeg har bedt ham komme hit klokken ni. Han ble observert i lobbyen kl. 01:15 av Ragnar Svendsen, natt til torsdag. Antatt tidspunkt for da døden inntraff for vårt første offer, er mellom ett og to. Videre har det i samtaler med publikum kommet fram at en av guttene i en gjeng fra Oslo har vært ganske aggressiv i sin kontakt med unge kvinner. En mørkhåret kvinne ble observert da hun løp gråtende ut fra en nattklubben på stedet. Vi antar at hun er yngre enn vårt offer, men vi får ta en prat med denne Steffen Weidemann, for å høre hva han har å si om saken. Videre er det uklart hvordan liket har blitt fraktet opp i bakken. Vi antar, på grunn av at klærne er borte, at hun er blitt drept et annet sted. Vi må da også se på om motivet er seksuelt relatert. Selv på natten, er det en risiko å frakte et lik ut fra hotellet usett. I og med at skiheisene står om nettene, og hun ble funnet ganske langt oppe i løypa, kan vi anta at morderen har brukt et eller annet kjøretøy. En snøscooter? Hotellet har flere slike i sin garasje, og de er ubevoktet. Nøklene står i. Nysnøen dekket dessverre over ferske spor. Vi må også vurdere om dette er gjort av et individ, eller flere. Noen spørsmål?»

 

«Hva med Harry Bø? Vet vi noe mer der?» Politimannen så på Sigrid.

«Vi vet lite ennå. Noe om bakgrunnen hans, men det er ingenting som peker i retning av at han hadde kontakt med lignende miljøer her i Trysil. Det er snakk om småtyveri og svindel. Det vi vet, er at rommet hans ble endevendt, så vi antar at morderen har lett etter noe. Hva, vet vi ennå ikke. Vi vet at offeret er blitt slått i hodet, men ikke med hva. Slaget var imidlertid ikke dødelig, men han ble påført nok skade til at han besvimte, før han ble lagt i fryserommet. Med døden til følge.»

 

Share on Facebook
Share on Twitter