Håndå i vepsabolet

Facebookinnlegg av Silje Molvær. Eg har visst stukke håndå mi inn i vepsabolet igjen, og dåkkår insistere på å drepa budbringeren.

Eller:

Velkommen te ein rundtur i min hjerne. Dette e sånn eg tenke på- og tilnærme meg dilemma som eg møte på min vei. Det blir ein lang og humpete tur, så føl deg fri te å scrolla videre nårsomhelst.

Eg fekk tilsendt ein metastudie fra ein på Twitter, du vett: siden eg framsto som komplett idiot og skreiv på ein stygge, uforståelige dialekt. Twitter e et herligt univers, men det får altså fram det versta i folk.

Jallefall: siden eg kun va ein legperson og åpenbart ikkje hadde peiling så kunne han forsikra meg om at eg burde lesa studien for å komma på bedre tanker.

Fysst må eg sei at det å kalla meg ein legperson, det tar eg som ein hedersbevisning. Ordet betyr «ein av folket», og den dagen eg ikkje lenger oppføre meg som ein av folket så håbe eg inderligt at eg har gode mennesker rundt meg som hjelpe meg tebake på rett spor.

Og så har han jo rett, Twitterfyren (og de utallige andre i samme hylekor): eg har overhodet ingen utdannelse i fagfeltet ku og ku-fôr. Men me har et vidunderligt søkbart internett, og e det någe eg kan itte 15 år med nitidige lesing på eteren; så e det å leida der inne, -og å finna. Og studien, den kom veldigt godt med. Så takk te vedkommende Twitterfyr for den.

Fysst så leste eg meg opp på kumage-biologi, og så gjekk eg igjønå metastudien. Det ga meg masse spørsmål som jaffal eg kjende at eg lurte på, og så har eg sett ka studien seie, eller ikkje seie om dette. Innlegget mitt følge samme kronologi.

Buckle up.

Methyl-coenzyme M reductase e et enzym som katalysere det sista trinnet i produksjonen av metan i magen te drøvtyggere.

Det e enzymet methyl-coenzyme M reductase som e årsak te produksjonen av de naturlige gassene me har på planeten vår.

Kuå e ein såkalt drøvtygger (på engelsk: Ruminant).

Drøvtyggere har evnen te å ta opp næring fra et plantebasert kosthold ved å fermentera det de spise i den fermenterings-spesialiserte magen sin, Rumen. Denne fermenteringå gjørrs forut for at maten blir fordøyd: hovedsaklig ved hjelp av mikrobiotiske prosesser.

For at denne fermenteringå -som e heilt essensielle for kuå sin evne te næringsopptak- ska finna sted, må det i denne tidlige gjæringsprosessen i magen gulpas opp igjen mat som kuå tygge ein gang te.

Kyr har 4 mager og Rumen e den fysste magen maten komme ner i, gulpes opp igjen fra: og det e der denne gjæringå finne sted som gjørr at kuå rape metan.

For at kuå ska få i seg næring så e det tydeligt at fordøyelsesprosessen i kumagen e merr infløkt enn hos oss mennesker. Men adle steg som naturen har designa i drøvtyggernes fordøyelse e jo der for ein grunn.

Prosessen med å re-tygga oppgulpet for å bryta ner plantematerialet ennå merr -og samtidigt stimulera fordøyelsen te kuå- kalles på engelsk «rumination».

Ordet «ruminant» komme fra det Latinske «ruminare», som betyr «å tygga om igjen».

Drøvtyggere (som f.eks kyr) produsere metan fordet rumen-magen (vom) inneholde någen eincella mikroorganismer som hette Archaea.

Tidligere trodde me at Archaea va ein bakterie, men nå vett me at de e ein eincella organisme uten cellekjerne- på samme måte som våre røde blodlegemer e det. Andre menneskeceller e flercella og med cellekjerne, unntatt de røde blodlegemene.

Ulike typer Archaea finnes i allslags miljøer på jordå: i varme kilder, i saltsjøer, i forurensa vann og jord, der det ikkje e loft, og tilogmed i svovel og ekstrem kulde. Det e ein ekstremt tilpasningsdyktige organisme som e å finna i allslags vanvittige miljøer og dermed utgjørr Archaea ein enormt stor del av alt livet på planeten vår.

Archaea e del av adle organismers mikrobiom, og me mennesker har Archaea i mage-tarm, såvel som i munnen, og på huden vår. Adle disse delene av menneskekroppen e viktige deler av vårt medfødte og unike immunforsvar.

Archaea e som du forstår någe naturen har gitt ein vesentlige plass og rolle i det økologiske system- i samspelet i naturen vår. Det e det verdt å merka seg. Eg komme tebake te dette.

I tillegg te Archaea finnes det masse deilige fermenteringsbakterier i kuå sin rumen-mage, men det e altså disse cellekjerne-lause cellene som kode for; og igangsette de genene i kumagen som e ansvarlige for det komplekse enzymsystemet som katalysere produksjonen av metan.

Dette betyr at Archaea e heilt essensiell for at kuå sjøl ska få i seg næring.

Ei ku som gradvis får dårligere næringsopptak vil ittekvert få mindre mengde melk -og ein endra næringssammensetning i melkå si. Eg komme tebage te dette og.

Det har allerede i flerne tiår vært fokus på at kyr rape metan, og gradvis har det blitt ein opplest og vedtatt sannhet at metanrap fra kyr e sterkt delaktige i klimaendring fordet det påvirke mengden klimagasser i atmosfæren.

Det har blitt forska -og brukt vanvittige summer- på ulike tilnærminger for å redusera ku-rap. Eg komme snart tebage te dette.

Eg vil gjerna at du merke deg følgende:

Atmosfæren vår består av 78,8% nitrogen, 20,95% oksygen, og 0,93% av edelgassen argon.

I de resteranes 0,04% finne du karbondioksid (CO2), metan (CH4), nitrogenoksid, og ozon.

Mengden CO2 og metan i atmosfæren vår utgjørr altså mindre enn 0,04 prosent.

Ligavel har heile verden lenge hatt et felles hårete mål om «Net Zero», der me ska sørga for nullutslipp av CO2 og metan -såkalte klimagasser- så me kan senka nivået av disse gassene i atmosfæren vår. Men alt plantelivet på planeten vår dør ved 0,03 prosent CO2 i atmosfæren.

Les det ein gang te.

Metastudien seie at metanrapen te kuå bidrar med mellom 3-5% av ein totalmengde på (mindre enn) 0,04%. Norge e nå med på et forsøk med 4 års varighet der någen gårder i landet vårt ska gje kyrne sine 3-Nitrooxypropanol -eller 3-NOP- i fôret for å se om det kan redusera metanutslepp ved å redusera kyrnes mengde raping.

Melkå fra disse kyrne e allerede på full fart ut te forbrukerne. Q-melk har kalt produktet sitt Klimamelk, Tine sitt produkt har fått det klingenes navnet Fremtidsmelk. Og nei, eg e ikkje begeistra.

Ved å tilsetta 3-NOP (også kalt Bovaer) i fôret te kyrne kan me -seie forskningå- senka metanmengden med mellom 30-82%. Forbrukerrådet i Norge seie det kun e beviseligt at fôret redusere metanutsleppet fra kyr med 10%.

Det e verdt å merka seg at selve produksjonen av 3-NOP bidrar te utslepp av klimagasser som må medregnes når en lage et totalregnskap. Og disse regnestykkene -sjøl om det e minimale mengder me snakke om- e innfløkte og vanskelige å forholda seg te.

Heilt ærligt så tror eg det e litt med vilje. Ting me ikkje heilt forstår har me ein egen evne te å ta for god fisk. Ingen vil vel fremstå som dumme og uvitende? Og i disse dager snakke adle om klimaendring som de snakke om ka de hadde på skjevå te lunsj. Men folk flest vett lide om de faktiske tall og kalkyler.

Uansett: For metanreduksjon fra kyr blir regnestykket ca sånn:

Totalmengde metan < 0,04%.

Kurap: 3-5% av < 0,04%

Metanhemmer i fôret: 10% reduksjon av 3-5% av totalmengde metan på mindre enn 0,04%.

Metastudien eg fekk tilsendt seie at den beregna levetiå te metan i atmosfæren e på 12 år. Det e med andre ord sånn at metangassen ikkje flyde rondt i atmosfæren og tette te og lage krøll for evigt og alltid. Spørr du meg så tenke eg at den lille mengden metan som e der ute har sin gitte plass i et naturligt og finjustert system, men eg e altså ingen klimaforsker.

Så forundre det meg at fokuset på disse ulike klimagassene i den bittelitle totalmengden på 0,04% e

så konstant og med et så heilt enormt påtrykk i media og blant folk flest. Ting me ikkje har lov å stilla spørsmål ved, og som «ekspertene» heller ikkje har gode, konkrete svar på: de bør du ta med ei klypa salt. Det meine nå jaffal eg.

Tro meg, eg trodde på klimakriså eingang eg og. Heide på Greta og va helligt øvebevist. Nå tror eg merr på natur & miljø. For det e ingen tvil om at me mennesker grise og herpe, forsøple, ødelegge og misbruge naturen rundt oss. Me e i sannhet ein forferdelige art med et vulgært syn på oss sjøl som heva øve natur og økologi. Men så har me jo og evnen te å vær gode og nyttige og del av naturens fantastiske samspel. Men det e altså et heilt aent innlegg. Og her handle det om 3-NOP.

For å redda verden fra <0,04% klimagasser går altså folk i fistel, og Norge ska på død og liv vær foregangsland for metanreduksjon. Og pun intended: det blir som ein fis i vinden. For Norge har totalt 208 000 melkekyr.

Te sammenligning har India 301,6 millioner…

Her må me te metastudien igjen, for eg kan ikkje for mitt bare liv forstå koffer Norge e valgt som testpilot for dette prosjektet. Studien seie nemligt følgende:

«Bruk av 3-NOP for metanreduksjon har kun vært evaluert på dyr i bås. Det finnes ingen studier på dyr som gresse fritt ute». -Og sist eg sjekte vise all melkereklamen på teve -uansett produkt- kyr på beite i det nydelige norske landskap.

Te gjengjeld har studien sett på -hold deg fast: 5 LANGtidsstudier: på 10 uker, 12 uker, 15 uker, 16 uker og 34 uker med 3-NOP i fôret. Skikkelig «lang-», der altså…

Eg e jo glad i ord, men eg lo høgt då metastudien hadde ein liden søde konklusjon innimellom alt:

« Thus, it appears that overall, the responses in long-term studies have been generally similar to those observed in short-term studies.» Bra jobba, tenkte eg og himla med auene.

Og sånn e det med disse studiene: de må leses skikeligt. Brugas tid på, plukkas ifra kverandre. For litt ut i studien står dette her:

« Det e åpenbart at merr forskning e nødvendigt for å avgjørr om effekten av 3-NOP vedvare øve tid. Studier med repeteranes tiltak øve lengre fôringsperioder og over flerne år for voksne kyr brukt te kjøttproduksjon, og over gjentatte ammeperioder for melkekyr- e nødvendige for å se om den metanhemmanes effekten av 3-NOP vil vær varig».

Og:

«Det e nødvendigt å poengtera at mange av disse studiene e kortsiktige (Døh) og at til og med de langsiktige studiene kun har varighet på flerne måneder. Det e ingen publisert forskning som har undersøkt effekten av å gje 3-NOP i fôret øve flerne ammeperioder eller sesonger, og denne informasjonen vil vær viktig for bonden».

Og her står me -tenke eg i mitt ikkje fullt så stille sinn: og ukritisk sende ut melk i butikken med fancy navn som ungane våre potensielt vil syns det e kult å drikka; og så har me OVERHODET ingen langtids-studier på ka melk det e kuå produsere når hu får 3-NOP i fôret.

Og eg e ikkje LITT øvejidde eingang. Dydsposering-bonaza, det e det det e.

Eg vil gjerna at du bide deg merke i følgende:

Menneskekroppen består av merr bakterieceller enn menneskeceller.

Det betyr at fra naturen si sia så va det meint at me sko ha et vakkert og symbiotisk forhold mellom våre menneskeceller og bakteriene.

Me har -som andre pattedyr- ein bakterieflora i mage-tarm som det e heilt essensielt å ha balanse i, nettopp for at me ska oppnå både skikkeligt næringsopptak, og ha det godt fysisk og mentalt.

Og nettopp fordet balansen i bakteriefloraen vår e så nødvendige for oss -og påvirke oss i den grad den gjørr- så kalles magen vår for «den andre hjerne».

Folk kan utvikla psykiske lidelser på grunn av ubalanse i bakteriefloraen i mage-tarm.

Samtidigt kan me ved å gi bakteriene våre rektige og god kost og næring, få ein fornøyelige fordøyelse og et reellt velvære i kropp og hode. Me e jo heile vesener, og trenge et samspel mellom kropp og hode for å ha det godt og vær sunne og friske. Bakteriecellene våre har ein unik og uvurderlige plass i den balansen.

Og her komme ein digresjon:

PRObiotika. Det e mat (og drikke) du spise som gir næring te adle de gode bakteriene du både trenge og vil ha.

ANTIbiotika. Av og te ein reddanes engel, men antibiotikaen har dessverre ingen evne te å skilla på gode og mindre gode bakterier: dermed vil ein kur med antibiotika kunna hjelpa deg mot det som har fått grobunn og øvetak, men det vil samtidigt ta knekken på møje av den gode bakteriefloraen din. Og det igjen kan gje deg nye utfordringer med tiå. Disse balansene e nemligt både infløkte og påvirkelige.

Eg e jo ein sånnein som e lidenskapeligt opptatt av kropp, pust, og hode, og alt som påvirke oss av det me har i oss og det me omgir oss med. Eg har ingen utdannelse i någe aent enn yoga (og språk), men eg har interesse og begeistring for møje og mangt: og det meine eg e gode utgangspunkt for læring. Eg lige jo å se sammenhenger, og med mange av de samme interessene som eg har hatt med meg siden eg va barn, så har eg jo plukt med meg litt kunnskap og erfaring med tiå.

Visste du foreksempel at lungene og livmorå har samme muskelvev? Det betyr at hvis du som gravid må inn på sykehuset for å snu babyen i magen så blir du injisert med et stoff som gjørr at livmormuskulaturen din slappe av, men då slappe jo samtidigt lungevevet ditt av så godt at du har stor risiko for å besvima -for når lungene slappe av i den graden , då fungere de ikkje liga godt i jobben med å tilføra blodet ditt oksygen.

Lige ting i kroppen kan påvirkas likt sjøl om det e bronchiene og livmorå finnes på ulike steder i kroppen.

Dette vett eg for det har eg smerteligt fått oppleva. Heldigtvis ska eg aldri någengang gjørr det igjen.

Så te studien:

3-NOP e konstruert for å målretta adressera methyl-coenzyme M reductase og dermed forhindra Rumen-magens katalysering og produksjon av metangass fra Archaea.

Som eg har nevnt, så har det globala påtrykket rundt farene ved metanproduksjon ført te utallige strategier for å løsa dette «problemet». Det gjørrs te stadighet masse forskning på ulike tilnærminger som eksempelvis næringsformula, oppdrett av spesifikke kuraser, vaksiner (åff kårs), tang som inneholde bromoform, kjemiske midler som ska dempa, -eller stansa- metan-rap, og mange, mange flerne.

Det eg finne snodigt e at sjøl om forskning for kun få år tebake viste at ikkje alt bare va fine & dandy med 3-NOP, så ser det plutseligt ut te at 3-NOP nå e det einaste me må satsa på: det einaste retta, det einaste som virke:

«Despite research efforts, few technologies are commercially available that can safely, consistently, and substantially reduce enteric CH4 (metan) from ruminant livestock.» Santvel.

For:

Ulik næringsformula har kun vist moderate reduksjoner av metan.

Oppdrett av spesifikke kuraser kan muligens gje någe reduksjon, men tar så aaaaltfor lange tid.

Vaksiner e ennå på utviklingsstadiet, og siden tangen sitt innhold av bromoform har ein liden hickup med å strengt tatt vær kreftfremkallanes, så e heller ikkje det alternativet någe å skrøyda særlige møje av. De kjemisk midlene som e forska på i dette klima-kappløpet har og hatt sine klare begrensninger på grunn av diverse sikkerhetsrisiko.

Men law and behold! Et klart unntak e 3-NOP’en! Den e altså så veldigt effektive i å minka metanutslepp samtidigt som stoffet utgjørr minimal sikkerhetsrisiko. Det e som ein gavepakke på gullfat for både folk og fe.

For her seie jo metastudien så fint at:

«Tilsetningsstoff I dyrefôr som konsekvent senke matanutslepp må ikkje vær giftig for hverken dyr, mennesker, eller miljøet».

Tanken e god, men det e sånt som får meg te å lura. For eg tør nesten vedda på at hvis du spør de forskerne som har brukt år på å forska på alt det der andra, så vil de antakeligt sei någe om at det e det de sjøl forske på som e bra, og at 3-NOP har sine svakheter.

Men den meta-analysen som sko få meg på bedre tanker, sette altså 3-NOP på ein pidestall, -og då kunne jo jaffal eg gjerna tenkt meg å visst någe om kem som sponsa denne meta-analysen.

For e det någe som burde vær klart for adle og einkver ittekvert, så e det å «always follow the money».

Stoffet 3-NOP blei syntetisk framstilt så tidligt som i 1990, for så å bli patentert for bruk og benyttelse. Ein av tingene som tidligt va av bekymring va om stoffet va gentoksisk. Altså: om det har evnen te å endra DNA og dermed potensielt vær kreftfremkallanes.

I metastudien kan me lesa:

«It is reported that 3-NOP and its metabolites pose no mutagenic and genotoxic potential».

Og dett var dett. Det e ALT de skrive om temaet. Og for meg e ikkje et potensielt DNA-endranes stoff någe å ta så lett på.

Eg vil jo vida: -koffår blei det vurdert gentoksisk i det heila tatt? Ka va det de såg som gjorde at de ikkje dengang kunne avklara om stoffet va -eller ikkje va- gentoksisk?

-Og koss har de nå fonne utav at stoffet ikkje e gentoksisk ligavel?

Det står det jo altså ingenverdensting om. Og det bekymre meg.

For eg tenke: Archaea og røde blodlegemer e same same but different. Begge e eincella og uten cellekjerne. Kan et stoff som påvirke Archaea samtidigt påvirka andre celler som har samme cellestruktur? Kan 3-NOP- te forskjell fra antibiotika- differensiera mellom Archaea og røde blodlegemer? Har denne tematikken overhodet vært på skisseblokkå?

Metastudien seie at 3-NOP binde seg te det metanproduseranes enzymet methyl-coenzyme M reductase (MCR), og dermed hindre produksjonen av metan i Rumen uten at det har negative følger hverken for bakteriene i magen te kuå, eller for kuå sjøl.

Mage-tarm-bakteriene blir det altså hverken færre av, eller de produsere mindre tarmgass. Men kuå slutte å rapa metan. Eller slutte kuå heilt å rapa? Eg vil vida sånne ting. Har du luft i magen må du få det ut. Men det e gjerna ikkje så hytt når det bare gjelde helså te ei ku?

Ligavel står det å lesa litt lenger uti forskningsrapporten at 3-NOP har vist seg å ha begrensa effekt (altså ikkje «null effekt») på vekst og trivsel for de viktige tarmbakteriene te kuå.

Og eg e skrudd samen sånn at eg vett det e forskjell på at någe «e bra for kuå», og at någe «ikkje e skadeligt for kuå».

Det e jo ikkje skadeligt for mennesker om me drikke lettsaft med aspartam ein gang i blandt. Men det e ikkje bra for oss heller. Så någe som «ikkje e skadeligt» e per definisjon ikkje nødvendigvis dermed «bra». Og her må me tebage te den metanproduseranes Archaea. Den stakkars encella organismen får så hatten passe. 3-NOP vise seg å redusera Archaea i Rumen, og det gjørr forsøkene te jubel og glede:

For det e jo nettopp det 3-NOP e designa for å gjørr.

Methyl-coenzyme M reductase e et nikkel-enzym.

Fordet den syntetiske strukturen på 3-NOP ligne på Methyl-coenzyme M så binde det seg te det viktiga enzymet Methyl-coenzyme M reductase og deaktivere enzymet ved å adressera nikkel-ionet og endra på ladningen te dette ionet. Dette blir litt avva, jaffal for meg.

Men det ligne på når kvinner bruge hormonell prevensjon, -eller folk bruge antidepressiva. Den syntetiske varianten av et hormon (progestagen i hormonprevensjon, eller serotoninlignende stoffer i antidepressiva) ligne så møje på det naturlige hormonet kroppen lage sjøl, at det sette seg på- og øvetar- de reseptorene me har for det naturlige stoffet i kroppen. Og når hjernen ikkje sjøl trenge å opprettholde produksjon av hormoner (for dette e jo energikrevanes, og hjernens viktigaste oppgave e at du te einkver tid ska bruka minst mulig energi): når de syntetiske hormonene øvetar jobben, så legge hjernen det arbeidet brakk.

For någen e det vanskeligt å reversera, sko du med tiå ligavel ønska å bli gravid, eller du vil klara deg uten medisin mot depresjon. Adle ting du tar inn i kroppen din komme med bivirkninger.

Og nå syns jo eg at dette begynne å bli interessant. For me har sett at Archaea e heilt nødvendig for at kuå sjøl ska få i seg næring. Ei ku blir ikkje født som melkeku, kuå må få ein kalv før hu kan produsera melk. Og kver gang hu får ein nye kalv så begynne melkeproduksjonen hennes igjen.

Som oss mennesker - me e jo pattedyr, både folk og fe- så går kuå svanger i 9 måneder, eller ca 38 uker. Husk at det lengsta forsøket med 3-NOP i fôret kun varte i 34 uker. Kuå har altså ikkje hatt anledning te å gå svanger og føda ein nye kalv på den tiå forsøket har foregått, og eg lure jo då selvsagt på koffer ikkje forsøket har vart lenger. Koffår e det ingen som lure på om 3-NOP kan ha någen skadelige effekter på kalven i magen. Eller e det våre norske bønder som nå ska få æren av å finna ut akkurat det?

Når me damer går gravide e det møje me må passa på. Både i forhold te ka me inntar og ka me omgir oss med. Under et svangerskap så bør du foreksempel ikkje røyka, drikka alkohol, ta tetrasykliner (bredspektra antibiotika), eller oppholda deg der du kan innånda giftstoffer. Disse retningslinjene og rådene e jo nettopp fordet det kan påvirka fosteret i magen din.

Når babyen e født e det møje aent å huska på, blant aent at du ikkje ska slanka deg. Me vett at de giftstoffene me får i oss fra miljøet rundt oss, de lagre menneskekroppen i fettvevet sitt. Der akkumuleres det (bygge seg opp). Mange damer legge på seg någen kilo onna svangerskapet, og vil sikkert gjerna bli kvitt de så raskt som muligt ittepå: men det må du altså venta med te du e ferdige å amma barnet ditt. Slanke du deg så går fettet -med adle giftstoffene sine- i morsmelkå, og de nivåene du tåle i ein voksen kropp kan vær for møje å håndtere for ein liden babykropp.

Når 3-NOP redusere mengden Archaea og dempe ner den viktige jobben Archaea-organismen har for at kuå sjøl ska få i seg næring, så seie metastudien at det skjer någe med melkå.

Melkå får høgere fettnivå. Heile 8% merr fett og protein i melkå. Og hvis du -som meg- legge to og to samen, så kan du med et halvt øya se at når kuå får i seg mindre næring: aka «slanke seg», så går kufettet i melkå. Og ka lagre pattedyr i fettvevet sitt? Nettopp: giftstoffer fra miljøet.

Tror du ei ku som går og gresse ved trafikkerte hovedveier får i seg lite, eller møje giftstoffer? Eg tror møje, og ikkje bare fra biltransport, men fra alt aent som me og tankelaust sleppe fra oss ute i miljøet og naturen vår.

Og hvis det går i melkå, så får du det i melkekartongen i kjøleskapet. Eller? Ja, se: det e det ikkje nevnt i metastudien med et ord. Det e et ikke-tema.

Det einaste som blir nevnt som ligge litt innenfor emnet e:

«Ein endring av Rumen-fermenteringå sitt sluttprodukt ved bruk av 3-NOP I fôret kan ha store konsekvenser for dyrets metabolisme». Sitat slutt.

Og det bekymre meg.

Metastudien seie faktisk någe om at rester av 3-NOP i melkå og kjøttet te kuå e minimale, og at eventuelle farer ved 3-NOP-bruk derfor e tilsynelatende små. Men så legge de te: Flerne studier på ulike dyrearter med ulik diett e nødvendig for å bekrefta at det ikkje finns rester av 3-NOP i avføring, kjøtt, eller melk: sånn bare for å adressera spørsmålet om matsikkerhet.

Husk at Archaea finnes øvealt. Og 3-NOP e designa for å ta knekken på Archaea. Dersom me gir det te norske kyr som går ute i naturen og gresse, så vil de kyrne bæsja der de oppholde seg. Hvis 3-NOP komme ut i bæsjen, koss vil dette påvirka andre arter av Archaea? Dette seie ikkje studien någenting om.

Nå går eg litt kjapt igjønå et par andre punkter:

-Når ikkje Rumen og Archaea får lov te å laga metan, så blir et av biproduktene hydrogengass. Hydrogen e det lettaste og minste av grunnstoffene våre. Følgende e ein beskrivelse på hydrogen (H2):

«Ved standard temperatur og trykk er den en fargeløs, luktfri, ikke-metallisk, enverdig, særdeles brennbar to-atomig gass». Snadder. Så adle drøvtyggerne i Norge ska innen 2030 ikkje lenger rapa metan, men heller ein «særdeles brennbar» gass. Dette komme te å gå så bra.

-Siden adle forsøk har vært kortliva..ehm eg meine langtidsstudier: så finnes det indikasjon på at Archaea tilogmed onna press fra 3-NOP, e tilpasningsdyktige. Øve tid (max 34 uker) så ser det ut te at 3-NOP ikkje lenger klare å redusera metangass-kurapen ligavel. Archaea klare å tjuvkoble seg forbi påvirkningå te 3-NOP i Rumen.

Og ka blir tilnærming då? Større mengde 3-NOP i fôret? Det har vært testa ut om det e bedre å gi 3-NOP direkte inn i magen te kuå (!), og de teste om det e bedre å blanda det ut i fôret, spraya det oppå fôret, laga det som pellets og tilsette fôret… fantasien sette visst ingen grenser. For det e veldig tydeligt at e det någe me tror så grassat på at me bare SKA få det te å virka, ja så e det pigede 3-NOP. (Hørtes ut så «prenup», men nå e eg bare trøtte i håvet og snart ferdige med utredning mi).

Denne tar eg med for den syns eg seie møje som tilseie at bøndene i Norge ikkje ska begi seg nerøve denne veien med husdyr sine. Men du får øvesett’an sjøl. Les an seint og mange ganger, så går det bra.

«At present, use of 3-NOP is limited to confinement non-organic systems using formulated diets, as it needs to be fed as part of the ration. Globally, it is estimated that 37% of enteric CH4 emissions from ruminant livestock production is pasture-based [79], and thus a significant proportion of ruminant farming is currently excluded from the potential for mitigation using 3-NOP in its present form. However, research is ongoing to extend its application under grazing conditions [20]. This may include adding 3-NOP to pasture supplements, use of lick blocks, encapsulation, slow-release ruminal devices, and so forth. At present, little is known of the effectiveness of 3-NOP for grazing ruminants. Another method of using 3-NOP has been to administer it to neonatal animals, a concept referred to as early life programming. The central idea is that the developing microbial community of the newborn ruminant is more malleable than that of the adult ruminant and that its manipulation could have long-lasting effects».

Forstår du at bekymringen min bare vokse og vokse?

Kyr og mennesker e ulike på mange vis. Kyr har 4 mager, der me har bare ein. Kyr spise planter der me e opportunister. Kyr e digre, og uansett kor store me mennesker blir så vil snittvektå på voksne kyr på 630 kg ligavel gjørr menneskekroppen liten i sammenligning.

Men både kyr og folk har immunforsvar. Me har røde blodlegemer, og me har Archaea. Damer går svangre liga lenge så ei ku, og folk drikke kumelk og spise melkeprodukter og kjøtt.

Og så e me begge del av same økosystem. Archaea finne du så godt som øvealt.

«Naturen hate et vakuum» hette det. Der me mennesker syns det e glupt å plukke någe ut og vekk fra den naturlige symbiosen, vil någe aent ta dets plass. Og tukling med naturen går slettes ikkje alltid som folk har planlagt.

Eg har fått svar på eindel av det eg lurte på, men de svarå har bare gjort meg merr skeptiske.

Jaffal med tanke på at det allerede har blitt lagt føringer på at adle drøvtyggerne i Norge ska fôras med 3-NOP innen 2030. For då e det ikkje kun i Framtidsmelkå di du får dette, då e det i alt av melk og kjøtt.

Teslutt tar eg med ein godbit te dåkkår som syns det e flottings med kunstig intelligens. Någen på Twitter har nemligt tatt seg bryet med å spør Chat-GPT om ka den syns om 3-NOP i kufôr og menneskemat.

Planter som råtne sleppe ut metan. Greit å veda. Som nå te høsten når trenå sleppe bladene sine, du vett. Metanutsleppet fra råtnanes planter e likt som utsleppet fra kyr. Så vett du det.

Melk, anyone?

Metastudien: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8697901/